Ei STOR oppdatering

Ja, nå er det ganske lenge siden det har vært noe aktivitet her inne. Bakgrunnen er rett og slett at vi har hatt vanvittig mye å gjøre. At det har gått i ett er vel ingen underdrivelse...

Siden vi kom opp igjen 16. januar har vi opplevd vanvittig mye. Det nye året her oppe begynte med et mørketidsprosjekt på skolen. Det innebar å lage et opplegg som kunne brukes til å få turister opp hit i mørketida. Oda si gruppe fikk testa ut å bygge snøhuler sammen med en halv klasse fra Longyearbyen skole, mens Hanna si gruppe fikk med seg resten av klassen for å rappellere ned i en smeltevannskanal. Begge (og de to andre prosjektene) ble vel gjennomført med fornøyde deltakere, og vi satt igjen med en veldig nyttig erfaring.

Olle og Yann klare til å ta imot elever fra skolen i smeltevannskanalen.


Det ble aldri lyst på denne tida...

Videre dro vi på introvintertur. I løpet av 3 dager skulle vi få ei innføring i hvordan teltliv fungerer i den kalde årstida. Den første natta skulle tilbringes i telt, mens til den andre gravde vi snøhule/nødbivuakk. De fleste av oss har en god del erfaring med dette fra før, men for noen ble det en helt ny opplevelse. Ei ekstra utfordring ble det på grunn av temperaturen - den holdt seg rundt minus 30 heile turen.

Jentene klare for tur

Mye utstyr må pakkes godt ;)

Ansiktsmaske og dunjakke var godt å ha i så kaldt vær.

Santa Claus is coming to town...

Litt nordlys fikk vi også med oss. Det beste viste seg først etter at de fleste var godt nede i soveposen.

Ellers har vi hatt diverse dagsturer rundt om i området (blant annet en til gruvebyen i Svea), forelesninger om Svalbards historie og dyreliv og litt annet av diverse karakter. I tillegg har vi hatt masse besøk. Både Kristine, Rakel, Åshild, Tina, Åsta og Kjersti har hatt en tur oppover. Vår kjære Rudolf (skuteren) har også brakt oss på noen fine turer i nærområdet og litt lenger vekk.

Flott lunsj i Svea.

Kull, kull, kull...

Det nærmeste vi kom gruva. Anved skulle gjerne vært inne.

En helt vanlig dag på ANG. Ola Einang tok turen oppover for å lære oss om skred og snødekt bre. Kameramannen er på plass...

Olle tar i det han kan for å dra opp snøankeret. Oda passer på så han ikke får det i fjeset hvis det skulle slippe.

Rakel på besøk. Vi var på Trollsteinen og hadde årets beste snø på vei ned igjen.

Trion fra Øytun på plass i isgrotta på Longyearbreen.

Tina var litt kald på nesa etter gårsdagens skutertur.

Åshild på vei ned i isen på Longyearbreen.

Mye fint lys før sola kom tilbake. Dette er midt på dagen i begynnelsen av februar.

Vi sneik oss med to geologistudenter for å sjekke ut morenegrotta på Larsbreen. Det viste seg å bli en knallsuksess på grunn av deres kunnskaper, men ikke minst fordi Håkon stilte med smurte baguetter og hjemmelaga kakao :)

Oda på vår kjære Rudolf.


De siste to ukene har i grunnen stort sett dreid seg om en lengre skitur - en ganske så annerledes enn forventa... Første dagen kom vi seint i gang på grunn av en del planlegging på morgenkvisten. Vi kom oss derfor ikke lenger av gårde enn til den samme leirplassen vi var under introvinterturen. Dagen etter våkna vi med teltduken i ansiktet. Det ble derfor bestemt at vi skulle ligge i leir en dag til, bygge en mer solid lemur og heller håpe at vinden løya i løpet av dagen. Det gjorde den også, og dagen etter var vi på farta igjen. Denne dagen begynte det imidlertid å snø, så utover dagen var sikten lik null. Tilbakelagt distanse ble derfor vesentlig kortere enn planlagt.

Det er som kjent i godt vær det tas flest bilder...


Til tross for dårlig vær var de fleste ved godt mot. Noe sykdom var det i gruppa, ei hadde allerede reist hjem med influensa, men likevel klarte vi oss bra. Lite visste vi om hva som venta oss...

Magne nyter teltlivet. Ekstra bra blir det når snøen børstes vekk før en går inn i teltet.

Torsdag våkna vi til regn og varsel om at både vind og vær skulle bli verre utover dagen. Sigmund tok en sjefsavgjørelse om at vi ikke kunne bli i den leiren vi var - det var tross alt meldt storm. I hui og hast pakka vi sakene våre og la i vei mot Drønbreen. Selv om antallet kilometer ikke var det største, ble det en svært krevende tur. Det gjorde det vel heller ikke bedre at det var skikkelig kladdeføre, så både ski og pulker var nesten umulig å flytte framover. Da vi endelig kom fram var så å si alt gjennomvått. Middagen ble utsatt i et forsøk på å tørke det viktigste og få varmen i kalde og våte kropper.

Drittvær...

Som om ikke det var nok begynte det å blåse kraftig utover kvelden. Gruppa til Hanna hadde middag klokka 11 om kvelden. Det er nok den mest spesielle turmiddagen noensinne. Mens to stykker kunne sitte midt i teltet å spise måtte de fire siste sitte i hvert sitt hjørne og holde teltet så det ikke skulle bryte sammen i vinden. Etter en to timers strabasiøs kamp bestemte vi oss for å evakuere teltet. I full fart ble det mest nødvendige pakka før stengene ble løsna og teltet lagt ned på bakken. Med rikelige mengder snø over holdt det seg fint på plass der til neste morgen. De to som egentlig sov i teltet, Magne og Hanna, måtte finne seg andre telt å sove i. Det gikk fint det også :)

Etter storm kommer sol... Månen viste seg fra sin beste side ett døgn etter det verste været i manns minne (det skal nevnes at det ble målt orkan i Longyearbyen...)


Resten av turen fortsatte med noe mindre vind og etterhvert strålende sol. Det var fantastisk å avslutte en slik tur ved å vandre ut Adventdalen med hvite fjell og heilt blå himmel. En ekstremt sliten gjeng kom tilbake en dag før planlagt, men med vanvittig mye erfaring. Hvem hadde vel forberedt seg på at det kan regne på Svalbard i mars?

Mikal var med som hjelpelærer. Da er det vel lov å unne seg litt pipe når været endelig viser seg fra sin beste side.

Sjefen sjøl hadde heller ingen problemer med å nyte været.

Nå er endelig praksisperioden i gang, og det betyr 6 uker med jobbing i Svalbard Wildlife Expeditions for vår del. Oda reiser på 3 dagers skutertur til Østkysten i morgen, mens Hanna skal være med på litt ulike aktiviteter i og rundt Longyearbyen. Neste helg er det hennes tur til å dra på skutertur. Ellers er det fantastisk vær om dagen. Sola skinner og temperaturen ligger på rundt minus 20. Vår kan det vel kanskje ikke kalles enda, men det skal sies at det ikke blir mørkt her lenger. Og om under en måned forsvinner ikke sola heller. Ganske herlig faktisk!


Oda nyter varmen fra sola.

Hardangervidda på langs

For temmelig nøyaktig en måned siden gikk to spente jenter av toget på Finse. Med seg hadde de en pulk, to temmelig tunge sekker og skiutstyr. Målet var Haukelisæter noen dager seinere. På forhånd hadde vi fått flere advarsler. Det var jo absolutt ikke forsvarlig å bevege seg opp på vidda på denne tida av året. Sta som vi er, bestemte vi oss likevel for å dra. Forberedt på at det kom til å bli en hard tur var vi, men ikke så hard..

Turen var ny rekord i nøyaktig planlegging for vår del. Ruta var gjennomgått flere ganger, og de siste GPS-koordinatene blei plotta inn på toget på vei oppover. Været hadde vi studert i en måneds tid allerede, nå var vi klare for å komme i gang.


Klare for å komme i gang. Finse i bakgrunnen.

Første dagen gikk vi som planlagt bare et par kilometer før vi satte opp teltet. Det var derfor to svært fornøyde jenter som våkna opp til sol (som det jo var ei god stund siden sist vi hadde sett) og kaldt vær. Havregrøten blei fortært før campen ble rivd og vi kunne dra av gårde. Den kalde temperaturen viste seg å bli ei utfordring: Siden vi bare hadde en pulk ble det veldig stor forskjell på å gå med og uten. Den som dro sleit hardt opp alle bakkene, mens den som gikk uten virkelig fikk merke kulda. Likevel gjorde sola at vi klarte å holde humøret oppe. Lunsj nummer to denne dagen må være en av tidenes der vi halvveis satt i le bak en stein, halvt gjennomfrosne og holdt på å le oss i hjel av hvor sprø vi var som kunne finne på å starte på en slik tur.

Påskestemning i desember. Bortsett fra temperaturen da..

Vi hadde ikke kommet altfor langt ut i turen før vi innså at vi ville ha problemer med å holde det tempoet vi hadde tenkt. Korte dager med lite lys og tidvis ekstrem kulde gjorde at vi ikke klarte å gjennomføre dagsetappene vi hadde planlagt. det sies at det ikke er mye varme i sola på denne tida av året, men hvis en virkelig kjenner etter skal jeg love deg den varmer. Det kjente vi spesielt godt den 3. dagen på turen - temperaturen falt flere grader i løpet av noen få minutter. Synd vi ikke hadde skikkelig gradestokk for den var nok under 30 blå! Kalde som vi var besteme vi oss derfor for å legge oss inn på Kjeldebu, bare synd det var 15 minus inne på hytta da vi kom..


Korte dager og lite lys gjorde sitt til at vi ikke kom like langt som planlagt hver dag. Men du så fint det er!

Å legge seg inn gjorde godt for motivasjonen til to slitne jenter. Det skal sies at vi på kvelden syntest det var litt for langt igjen og derfor var inne på tanker om å avbryte turen. Heldigvis våkna vi fornøyde og opplagte neste dag. Ved hjelp av det fantastiske 4mm tauet som deles ut til alle Øytunere hadde vi klart å lage et tomannsdrag på pulken. I tillegg bestemte vi oss for å gå på feller opp et par monsterbakker på starten av etappa. Det gjorde det mye lettere, faktisk så lett at vi kom lenger enn vi hadde planlagt.

Hanna med ny motivasjon klar til å klatre nye bakker.

Det gikk med en god del sjokolade på turen, og Oda poser gjerne. Trenger Freia et nytt reklamebilde?

Med innstilling om at turen kom til å ta noe lengre tid enn vi hadde tenkt, sklei dagene framover av seg selv. Opp 6, spise frokost, rive leir, begynne å gå mellom 8 og 9, lunsj en gang midt på dagen, sette ny camp mellom 4 og 5, lage middag, ringe hjem, legge seg... Vi erfarte ganske fort at havregrøten til frokost fungerte dårlig. Ingen av oss syntest det var særlig godt og vi var sultne igjen nesten før vi hadde begynt å gå. Heldigvis hadde vi med oss egg og bacon til tre frokoster. De beste dagsetappene ble gjennomført etter en slik frokost. En slager som nok kommer til å gjentas ;)


Egg og bacon til frokost var definitivt en slager.


God mat er viktig. Middag intet unntak.

Etter åtte dager med klarvær, sol og kulde begynte det å snø og blåse. Områder som tidligere hadde vært forholdsvis enkle å passere var nå omvandla til et mareritt. Plutselig måtte vi forsere skavler der vi vassa i snø til godt oppå låra og sikten var heller ikke lenger like god. Noen mer og mindre alvorlige frostskader dukka også opp. Vi begynte å drømme om mat som ikke var laga på primus, om bussturen hjem og om dusj. Ville vi i det hele tatt klare å gjennomføre turen? Måtte vi få noen til å hente oss ut?

Ansiktsmaska var god å ha da det blåste som verst.

Nok en gang ble ei hytteovernatting redninga, denne gangen på Hellevassbu. Ei perle av ei turistforeningshytte må en vel kunne si. Her fyrte vi godt i ovnen, ble gode og varme og fikk tørka alt som var tørt. Ikke minst fikk vi samla den motivasjonen vi trengte for å gå på siste delen av turen. Hvis alt gikk etter planen skulle vi klare å komme oss til Haukelisæter på et par dager.

Oda på ei av hengebruene vi måtte over ved Sandhaug - eneste elv som var skikkelig åpen.

Godt vi ikke så skiltet om maks 1 på brua om gangen før vi hadde passert - 2 personer med tunge sekker og en pulk ;)

Siste dagen våkna vi ekstra tidlig for å være sikre på å rekke bussen hjemover. Vi kom oss avgårde rundt klokka 8, ny rekord, men etter bare noen få hundre meter ble vi usikre. Det var elendig sikt og altfor mange skredfaktorer var tilstede. Vi skulle opp ei li med litt for mange grader hellning og vinden flytta raskt på all snøen som hadde falt de siste to dagene. Etter litt fram og tilbake bestemt vi oss for å gå. Det ble ei tøff etappe med maksimal white-out der skrentene først ble synlige i det pulken hang utfor, og der lunsjen først ble inntatt etter en omvei på rundt 3 km og vi omsider innså behovet. Derfor var det to veldig stolte jenter som ankom Haukelisæter fjellstue klokka 3 om ettermiddagen 10. desember. Gratulasjoner fra fjern og nær tikka inn, og fjellburgeren var rett og slett konge. En beinhard, men super tur gjennomført :D

Film frå Arktisk naturguide

SJEKK UT DITTE HER;

http://www.youtube.com/watch?v=zYpAF9epL1A

Slik har vi hatt det:)

No dreg vi vidare på nye eventyr..
Vidda ventar på oss. Vi gleder oss:D

The BBC-trip

Etter et halvt år her oppe begynner språket å bli noe prega av at studiet er på engelsk...

Uansett... Forrige helg skulle det være kitchen-to-kitchen party i Nybyen. Det viste seg at det var en gjeng som var gira på å finne på noe annet denne helga. Derfor avtalte vi å ta oss en helgetur til studentkoia i Bjørndalen. Planen var å dra fra Nybyen klokka 1 på lørdagen, stikke innom butikken for å handle det vi trengte for så å ta en taxi ut til campingen. Derfra skulle vi gå inn til koia.

Tessa klar for å prøve pulk for første gang

Ved freidig mot satte vi i gang å gå i firetida på ettermiddagen. Siden det er så og si mørkt her heile tida nå, kunne det like gjerne vært mye seinere på kvelden. Et par av oss hadde ikke altfor mye erfaring med å gå med pulk, så turen inn tok 3 timer, en god del lenger tid enn de 1,5 timene vi hadde regna med..

Maiken hadde med to bikkjer som trengte en luftetur

Vel framme så vi lys fra hytta. Vi hadde på forhånd hørt rykter om at det var et par-tre andre som også hadde tenkt seg hit denne helga. Da var det jo bare positivt at de hadde kommet før og varma opp hytta for oss :) Det viste seg imidlertid at de var minst 10 stykker som skulle ha bursdagsfeiring. Ikke akkurat det vi som hadde rømt fra party hadde tenkt oss :( Etter litt surmuling (vi mente det var vi som hadde reservert hytta...) og flere forsøk på å finne ei annen hytte (Oda prøvde til og med å ringe til Olaf Storø!) , bestemte vi oss for å dra tilbake til Nybyen.


En fornøyd gjeng i bilen på vei tilbake til Nybyen - til tross for å ha blitt kasta ut...

Tilbake i Nybyen diska Anved opp med reinsdyrmiddag til heile gjengen pluss to til. Dessert blei det også - kirsebærkompott og is. Middag er som kjent tungt fordøyelig, så heile gjengen sank ned på sofaen etterpå. En noe treg gjeng hadde egentlig planlagt å sove over i morenegrotta på Longyearbreen, men motviljen var stor da klokka viste nærmere tolv. Etter en del overtalelse og iver, særlig fra Anved, stod vi likevel klare utafor brakka klokka 1 igjen. Tolv timer på reisefot uten egentlig å flytte noe særlig på oss ;)

Anved disker opp med super middag

Det blei ei flott natt i isgrotta med noe frossen frokost og en liten vandring innover før vi vendte nesa nedover igjen. Og tro det eller ei... vi var tilbake på brakka ca klokka 1!!


Anved og Yann fornøyd med omgivelsene innerst i grotta


En førnøyd gjeng snart klare for å gå tilbake igjen. Minus Asbjørn som måtte hjem for å se på fotballkamp...

Måneskinnstur

Etter en altfor lang dag på skolen, fant vi ut at vi trengte litt luft. Vi tok derfor en liten måneskinnstur opp på Sarkofagen, det fjellet som ligger rett bak Nybyen. Det blei en flott tur med minst mulig bruk av hodelykt og litt photoshots på toppen.


Nordlys over Sarkofagen




Oda poser med lyset fra byen og månen i bakgrunnen.

Fin plass å spise kveldsmat.

Månen viste oss veien ut ryggen.